D523-08 Standard testmetode for speilglans

D523-08

D523-08 Standard testmetode for speilglans

Denne standarden er utstedt under den faste betegnelsen D523; tallet umiddelbart etter betegnelsen angir år for opprinnelig adopsjon eller, ved revisjon, år for siste revisjon. Et tall i parentes angir året for siste ny godkjenning. En superscripl epsilon indikerer en redaksjonell endring siden siste revisjon eller ny godkjenning. Denne standarden er godkjent for bruk av byråer i forsvarsdepartementet.

1. Omfang av D523-08

  1. Denne testmetoden dekker måling av speilglansen til ikke-metalliske prøver for glansmålergeometrier på 60, ​​20 og 85 (1-7)
  2.  Verdiene oppgitt i tomme-pund-enheter er å anse som standard. Verdiene gitt i parentes er matematiske konverteringer til Sl-enheter som kun er gitt for informasjon og ikke anses som standard.
  3. Denne standarden har ikke til hensikt å ta opp noen av sikkerhetsproblemene, hvis noen, knyttet til bruken. Det er brukeren av denne standardens ansvar å etablere passende sikkerhets- og helsepraksis og bestemme anvendeligheten av regulatoriske begrensninger før bruk.

2.Refererte dokumenter

ASTM-standarder:

  • D 823 Praksis for produksjon av filmer med jevn tykkelse av maling, lakk og relaterte produkter på testpaneler
  • D 3964 Praksis for valg av belegningsprøver for utseendemålinger
  • D 3980 Praksis for interlaboratorietesting av maling og relaterte materialer
  • D4039 Testmetode for refleksjonsuklarhet av høyglansoverflater
  • E 97 Testmetode for retningsbestemt reflektansfaktor, 45-grader 0-grader, av ugjennomsiktige prøver ved bredbåndsfilterreflektometri
  • E 430 Testmetoder for måling av glans av høyglansoverflater ved forkortet goniofotometri

3. Terminologi

Definisjoner:

  1. relativ lysreflektansfaktor, n-forholdet mellom lysfluksen reflektert fra en prøve og fluksen reflektert fra en standard overflate under de samme geometriske forholdene. For å måle speilglans er standardoverflaten polert glass.
  2. speilglans, n-den relative lysreflektansfaktoren til en prøve i speilretningen.

4. Sammendrag av testmetode

4.1 Målinger gjøres med 60, 20 eller 85 geometri. Geometrien til vinkler og åpninger er valgt slik at disse prosedyrene kan brukes som følger:
4.1.1 60-geometrien brukes til å sammenligne de fleste prøvene og for å bestemme når 200-geometrien kan være mer anvendelig.
4.1.2 20-geometrien er fordelaktig for å sammenligne prøver med 60 glansverdier høyere enn 70.
4.1.3 85-geometrien brukes for å sammenligne prøver for glans eller nærbeite-glans. Det brukes oftest når prøver har 60 glansverdier lavere enn 10.

5.Betydning og bruk AV D523-08

5.1 Glans er assosiert med en overflates evne til å reflektere mer lys i retninger nær speilet enn i andre. Målinger med denne testmetoden korrelerer med visuelle observasjoner av overflateglans gjort ved omtrent de tilsvarende vinklene.
5.1.1 Målte glansvurderinger ved denne testmetoden oppnås ved å sammenligne speilreflektansen fra prøven med den fra en svart glansstandard. Siden speilreflektansen også avhenger av overflatebrytningsindeksen til prøven, endres de målte glansverdiene ettersom overflatebrytningsindeksen endres. For å oppnå de visuelle glansvurderingene er det imidlertid vanlig å sammenligne speilreflektansene til to prøver som har lignende overflatebrytning. indekser.
5.2 Andre visuelle aspekter ved overflatens utseende, slik som distinktheten til reflekterte bilder, refleksjonsdue og tekstur, er ofte involvert i vurderingen av glans.
Testmetode E 430 inkluderer teknikker for måling av både distinkthet i bildets glans og refleksjons-uklarhet. Testmetode D4039 gir en alternativ fremgangsmåte for måling av refleksjonstørke.
5.3 Lite informasjon om forholdet mellom numeriske og perseptuelle intervaller for speilglans er publisert. I mange applikasjoner har imidlertid glansskalaene til denne testmetoden gitt instrumentell skalering av belagte prøver som har stemt godt overens med visuell skalering.
5.4 når prøver som har store forskjeller i oppfattet glans eller farge,eller begge sammenlignes,ikke-linearitet kan oppstå i forholdet mellom vurderinger av visuelle glansforskjeller og instrumentelle glansavlesningsforskjeller.

D523-08 Standard testmetode for speilglans

Legg igjen en kommentar

E-postadressen din vil ikke offentliggjøres. Obligatoriske felt er merket som *