Bøyetest og vedheft av FBE pulverlakk

Vedheft av FBE pulverlakkering

En cupping tester brukes hovedsakelig for å bestemme vedheft av FBE pulverlakk, og fig.7 viser testprinsippet til cupping tester. Hodet på cupping-testeren er sfærisk, og skyver baksiden av belagte paneler for å teste om den positive filmen sprakk eller skilt fra underlaget. Fig. 8 er et cupping-testresultat av epoksypulverbelegget. Man kunne se at FBE-pulverlakkene som ikke er fylt med CTBN-EP-prepolymerer har små synlige sprekker (Fig. 8(1)), mens beleggene fylt med CTBN-EP-prepolymerer (Fig. 8(2-3)) har ingen synlige sprekker, noe som indikerer god vedheft og seighet.

Motstandsdyktig mot bøyetester av FBE-pulverlakker

Fig. 9 viser motstanden mot bøyetestresultater for tre typer FBE-pulverlakker. Bøyningsmotstanden til FBE-pulverlakk uten fylling med CTBN-EP-prepolymerer er dårlig (fig.9(1)), og man finner et kohesivt sviktfenomen. Når CTBN-EP-prepolymerene tilsettes i pulverlakken, forbedres motstanden mot bøyning av FBE-pulverlakker betydelig med økt innhold av CTBN-EP-prepolymerer (fig. 9(2-3)), og ingen kohesivt sviktfenomen er funnet. , som indikerer høy motstand mot bøyning.

Saltspraytest av belegg

Korrosjonsmotstanden til beleggene vurderes ved å eksponere beleggene for en salttåkeatmosfære generert ved å sprøyte 5 vekt% vandig NaCl-løsning ved 35 ± 2 °C i 3000 timer i samsvar med ISO 14655:1999-spesifikasjonen. Etter fjerning fra salttåkekammeret, skylles alle prøver med destillert vann for å fjerne eventuelle rester, korrosjon av belegget observeres. Det kan sees fra Fig. 10, etter at beleggene er fylt med CTBNEP-prepolymerer (Fig. 10b), er det ingen tegn på rust, og prøvene er feriefrie, noe som indikerer korrosjonsmotstanden til belegg fylt med CTBN EP-prepolymerer kunne oppfylle kravene i standarden.

Korrosjonsmotstanden til et organisk belegg uten defekter avhenger hovedsakelig av dets barriereegenskaper, dvs. hvordan det reduserer diffusjonen av fuktighet og korrosive ioner gjennom filmen. Blant parametrene som bidrar til barriereegenskaper er angrepet av det underliggende metallsubstratet. Belegget nær det nakne området skaper et passiverende lag på underlaget som forhindrer ytterligere korrosjon. Derfor kan den enkelt fange ionene (muligens Cl−) for å danne den dopede polymeren.